Hvordan er Sandwich Sudoku forskjellig fra Killer Sudoku?

I Killer Sudoku er burene tegnet på rutenettet før du starter - Du vet alltid nøyaktig hvilke celler som deler en sum, og hele jobben din er å utlede sifrene. I Sandwich Sudoku er det summerte området definert av hvor 1 og 9 lander i hver linje, og disse posisjonene er ukjente ved starten. Samme ledetråd kan beskrive en en-celle sandwich eller en seks-celle sandwich helt til du fastsetter grensene. Det gjør Sandwich til et to-fase puslespill: en geometrifase (hvor er 1-ere og 9-ere?) etterfulgt av en aritmetikkfase (hvilke sifre fyller gapet?). Killer er enkeltfase i sammenligning.

Kombinasjonsanalyse overføres nesten direkte: å telle opp distinkte siffersett som når en målsum er den delte kjerneferdigheten, og en plassert sandwich oppfører seg nøyaktig som et endimensjonalt bur. 45-regelen overføres også, i modifisert form - I Sandwich gir den utsidesifrene som 35 − ledetråd. Det som ikke overføres er burgeometri (innies og outies har ingen direkte ekvivalent), og Killer ber deg aldri om å finne regionen først. Omvendt finnes Sandwiches 1/9-posisjonsanalyse - Behandling av to spesifikke sifre som flyttbare grenser - i ingen annen mainstream-variant.

Ved sammenlignbare vanskelighetsinnstillinger finner de fleste løsere Sandwich vanskeligere å starte og raskere å fullføre. Åpningen er vanskeligere fordi ingen sifre er begrenset før minst én linjes 1 og 9 er lokalisert; sluttspillet er lettere fordi når grensene er faste, bærer hver linje sterke, fullt kjente begrensninger. Sandwich sprer vanskelighetsgraden mer jevnt. Hvis du liker posisjonell resonnering, start med Sandwich; hvis du foretrekker rent sumkombinasjonsarbeid, vil Killer føles mer naturlig.